Skuespillerne i årets campingliv: Marius, Jens, Anders, Kjetil, Frode, Fredrik, Even, Frode, Katrine, Roger, Hanne, Pernille, Kristin, Heidi, Anders, Morten, Line, Knut, Erlend, Stian, Ingvild og Stian.

MANDAG: Hei Roskilde

Standarden ble liksom satt da vi tok av mot Roskilde. Regnet begynte å falle, og vi fryktet at vi måtte slå opp teltene i regnvær. Vi skulle bare visst hva som ventet oss.

Etter å ha trasket lenge og langt kom vi fram til plassen søndagsgjengen hadde holdt av for oss. De satt oppe hele natta og forsvarte de grønne flikene, og fortjener Roskildes fortjenestemedalje i sølv.

Heldigvis sluttet det å regne kort tid etter at vi begynte å sette opp teltene. Vi var fortsatt svært uvitende om hva som ventet oss.

Siden vi hadde kjørt nedover hele natta gikk resten av mandagen i et ganske så bedagelig tempo. Vi sov, kjøpte øl og stoler – og etter hvert startet også festen i campen. Den startet med pophorelåtsynging, og endte med fotballspilling. Og magiske bilder med Harry Potter-kameraet til Marius.

En tobb start på festivalen.

TIRSDAG: Hei regn

Nå begynte vi å forstå hva som kunne vente oss denne uka. Da vi krøp ut av teltene tirsdag var det vått og allerede gjørmete på Roskilde. Noen fulle indianere fra Aarhus hadde sittet oppe hele natta på East og bedt om regn. Regndansen hadde ført fram, og gresset var nå bare litt gress og mest jord og vann.

Men fortsatt var vi ikke helt klar over hva som kom til å komme.

Noen av oss dro en tur til et badeland i Køben (med ett boblebad, som vi selvfølgelig ikke fikk brukt), mens andre ble enten værende igjen i campen eller dro ned til Roskilde by.

Kvelden i campen var som kvelden før – bare a little bit more extreme.

Vi satte verdensrekord og sang «Forever Young» i en halvtime, i et dusin forskjellige versjoner.

Fredrik var borte for oss en stund, og kom tilbake ganske full i tåta. Sjelden har noen hatt en bedre entre inn i partyteltet.

Og så spilte vi landskamp mot Sverige. Vi var ute med ballen i gata – som nå var blitt veldig gjørmete – da det plutselig kom en gjeng svensker. Vi delte opp lagene etter intelligens – og tilfeldigvis ble det Sverige mot Norge …

Det ble en kamp med mildt sagt høy taklingsføring, og at den forløp uten skader er i hvert fall et mirakel.

Like morsomt som taklingene var kommenteringen til en viss Frode Leborg:

- Bøglund er uppen. Spela Bøglund!

Og kampen? Jo, den vant vi 3-3.

Siden det nå nærmet seg helg ble alle litt fullere enn på mandagen.

ONSDAG: Hvor er dere fra 'a?

Nå så vi hvordan denne uka kom til å bli.

Søle, søle og søle. Nevnte jeg gjørma? For å komme oss litt bort den siste dagen før musikken virkelig trommes i gang kjørte vi en tur ned til Roskilde. Siden vi skulle ha med oss flaggstang tilbake tok vi toseteren. Kjetil måtte derfor ligge baki, som den hunden han er.

I 'kilde by fikk vi oss et bedre måltid på porselen og med ordentlig bestikk. Vi møtte også Marius og Heidi, som gjerne ville ha skyss tilbake. Gutta var selvfølgelig gentlemen, og plutselig var det tre hunder i lasterommet.

Musikken – bortsett fra noen toner på campingscenen på East – hadde fortsatt ikke begynt og vi måtte korte ned på tida med primitive konkurranser.

Det var tidligere i uke steinalderfotball.

Nå var det nasjonalitetsgjetning. Kjetil satte seg midt i gata, og så jenter i det fjerne.

- De er svenske, konkluderte han.

- Nei, jeg tror de er norske, foreslo Anders.

Flere av oss gikk derimot for at de var danske.

Idet de tuslet forbi oss vippet Kjetil seg bakover.

- Hei, hvor er dere fra 'a?

Innimellom fikk Kjetil, Anders eller noen av oss andre rett. Andre ganger bare lo jentene og gikk videre. Noen ganger så de bare dumt på oss.

Som de skaterne vi er, begynte vi også med trickhopping (uten skateboard, for jeg har vel nevnt gjørma) over et skilt naboene hadde satt opp. Det endte opp med en del fall, men det er jo morsomt for de som ser på.

TORSDAG: Det sprekker opp (innimellom)

Det hadde regnet hver dag, men så ille som en liten periode torsdag formiddag hadde det ikke vært. Regnet falt ikke ned i enkle dråper. Dråpene var så mange at de hadde samlet seg til store klaser.

Innimellom hendte det at noen stikker hodet ut av partyteltet, for å se hvordan himmelen så ut. Stort sett hva den grå, men titt og ofte smalt det fra en av oss:

- Det sprekker opp!

Utover torsdagen var det ikke lenger bare gjørme i gatene, men også litervis av vann på toppen av gjørma. Hvert eneste steg i gjørma var en usikker affære hvor du plutselig kunne havne i et hull.

Musikken var imidlertid rundt hjørnet, så det var bare å pakke seg inn under partyteltet og drikke seg til mot. På kvelden ble vi spredt rundt omkring på Dyreskuepladsen, lyttende til Korn, Ricochets, Sahara Hotnights og Joss Stone.

Vi så hverandre derimot ofte på den faste møteplassen ved midtstolpen.

Og ikke minst til nachspiel under partyteltet, som til tross for helvetesværet sto støtt.

FREDAG: Frokostkos med Thomas

På Roskilde kan du ikke sove bort formiddagen. For det første er det umulig i små, varme telt (som nå også var fulle av søledritt), og så er det også ofte interessante konserter som startet tidlig.

Klokka 12 er tidlig. Vi måtte likevel komme oss opp og inn i Odeon-teltet. Og det angret vi ikke på, for det var særdeles hyggelig.

Etter på var det – for min del – på med Kiss-sminke. Noe som førte til en ikke så veldig hyggelig nærkontakt med de mindre edle kroppsdelene til en fyr med kilt og Slipknot-sminke. Han satt litt for nære oss da han skulle vise at han ikke hadde noe under kilten.

Vi var nå ganske slække og de færreste gikk inn på området for å se noe før N*E*R*D eller Pixies.

Råd: Hvis du vil ha en klem bør du styre unna Kiss-sminke. Det funker dårlig. Bortsett fra Kjetil da, som var en venn i nøden …

LØRDAG: Take care of hinanden

Det er nesten ikke noe bråk på Roskilde, men det var et par voldtekter denne uka. Det er vi selvfølgelig imot. Derfor et råd på veien, fra Katrine Sidenius på Rigshospitalet:

¤ Bak ikke dine venner op i, at det er sejt at være nærgående.

Det er ikke så mye som skal til for å more oss på Roskilde. Vi er som små barn som kan le i minutter av tøyseord. Og det finnes mange danske tøyseord. Vi kom vel egentlig til at det er et tøysespråk.

Men sikkerheten er viktig når så mange fulle mennesker er samlet.

- Take for fanden care of hinanden!

Og hvis noen blir for nærgående (og det er ikke noe særlig sejt), må du si fra:

- Take two steps tebage!

Men vi koste oss også med musikk. Vi så blant annet enn fortsatt like gal, halvnaken og tynn Iggy. I pøsende regn dundret han mot oss fra Orange, mens vi innimellom også sparket litt ball i søla.

Like gal er Thomas i Bergman Rock. Fortsatt et like artig syn for øynene som vakkert i ørene.

Basement Jaxx er ikke like gale, men ikke mindre musikalsk imponerende. Faktisk utrolig bra underholdning idet lørdagskvelden gikk mot midnatt.

SØNDAG: Lang dag farvel

Campen så nå definitivt ut som om det skulle bodd sølete nordmenn der i ei uke. Og derfor bestemte de fleste der for å dra. Så der satt vi.

Heidi og Anders med flybillett mandag morgen.

Roger og Hanna med bussbillett mandag morgen.

Morten og jeg med skjegget hans i postkassa mi. Med andre ord uten noe som helst.

Søndagene på Roskilde er en ikke alltid like deilig opplevelse. Du trasker rundt i saktefilm, og verken lyst på øl eller mat. Men for å fungere der nede må du ha begge deler. Konsertene nyter du litt i bakgrunnen, mens du holder deg på magen hvor leveren pumper urytmisk.

Vi klarte likevel ikke å la være å kose oss på Ben Harper, Franz Ferdinand og Muse. Noen skal i følge rykter også ha kost seg med !!! og The Von Bondies.

Så kom også Wu-Tang Clan, ja de kom faktisk. De fikk i gang formen litt igjen, i hvert fall hos dem foran miksepulten. Det var vill bounsing foran scenen.

Etter dette var det altså bare oss seks igjen. Det ble en rolig avslutning. Roger og Hanna tok imidlertid nok en våkenatt, denne gang av frykt for å misse bussen.

MANDAG: Årets verste dag

De billettløse tok farvel med de billettheldige. Da vi kom til København så vi en buss stå klar, og folk ligge i kø. Vi ser på en lapp at alle bussene er fulle, men at det er iverksatt et køsystem i tilfelle folk ikke møter opp.

Morten og jeg snakker med sjåføren som forteller at de har ledige seter og at de ikke gidder å vente lenger. Han spør om vi bare er to stykker, og hiver bagene våre inn på bussen.

Men denne bussen fikk da en forsinket avgang fra Køben, og det første sjåføren sa (med en nattønskeaktig stemme) er at det ikke ble noen matpauser før Oslo.

Så der satt vi. Uten mat. Uten drikke. Med skrumplever, dårlig pass og et svimmelt hode. Det ble en busstur som flere ganger svingte innom helvete – og der var det ikke noe særlig. Ni timer i buss uten å hive i seg noe er ille nok når som helst. Men det er enda verre når du har vært på Roskilde i ei uke.

Der og da tenkte jeg på om det virkelig er verdt det.

Er jeg for gammel for dette livet?

Kan jeg ikke nøye meg med konserter på Rockefeller, Norwegian Wood og Øyafestivalen?

Har jeg ikke opplevd det jeg kan på Roskilde nå?

Seks år på Roskilde er vel nok?

Plutselig smilte jeg. Nei, du har ikke fått nok, Stian. Jeg lukket øynene og tenkte meg om.

Det er verd alt.

Til neste gang:

Ta vare på hverandre!

Si heller ikke til vennene dine at det er kult med nærkontakt.

Og ser du noen som er i ferd med å bli for nærgående, ta to skritt tilbake.

StianH, juli2004