Noe for seg selv

Mandag morgen kjørte vi ned. Tre biler i kolonne, noe som egentlig var en god idé men som ble litt vanskelig ettersom den ene bilen var en Lada og jeg kjøre feil omtrent en halv kilometer etter Helsingør. Vi ankom festivalcampen i 17-tida, men det var en stor nedtur da vi oppdaget at campingen var stappfull allerede da, og den vanlige plassen var tatt. Vi måtte gå jævlig langt av gårde for å finne en plass av respektabel størrelse. Heldigvis fikk vi opp teltene rett før regnet satte inn. Men ettersom jeg ikke var med å sette opp noe telt, fant jeg ut (idiot) at det var min oppgave å kjøpe noen kasser øl. I plaskregn. Med Aftenposten-tralla vi stjal med oss. Men som viste seg å ha et gåent hjul og som dermed var et helvete å trille. Det var vått og tungt. Men det gikk.

Vel tilbake i campen dreit jeg i å skifte og bestemte meg heller for å finne Roskilde-formen med bøtting av øl. Alt ble uklart etter en liten stund. Det eneste jeg vet er at jeg på ett eller annet tidspunkt sjanglet så mye på en pissetur at jeg rett og slett sjanglet inn i teltet.

Tirsdag. Frokost: Øl. Form: Stigende. Frodo, Jens og jeg hoilet over på østsiden av campingen for å se litt på den. Først snublet vi inn i boden der man kunne lage kunst og tegne og sånn. Siden jeg er latterlig dårlig til å tegne og egentlig synes det var mye dritt folk holdt på med der, gikk jeg heller løs med gladpack. Gladpack-belte. Øl gladpacket fast i hånda. Avsperring av et område med gladpack. Diverse.

I boden ved siden av kunne man lage flagg. Topp. Vi lagde ett med den klingende påskriften «tåTa» som ble skikkelig stygt. Omtrent halvveis i prosessen bestemte vi oss for å lage det så stygt vi kunne. Suksess. Vi ble invitert med i parade (selv om man sikkert ikke trengte være invitert), ettersom det var det styggeste de hadde sett.

Mer kunst. Denne gang sølvpapir. Hjelm og briller ble påsatt Jens (med litt bytting med Frode), hvorpå han gikk og var med på litt dansk folkedans, og introduserte seg som Bjørnar Borg, den ukjente broren til Bjørn som ikke var noe særlig i tennis. Opptil flere øl ble gladpacket til hånda i mellomtiden. Flagget falt fra hverandre et par ganger i vinden, men vi klarte å lappe det sammen igjen.

Jeg tror vi så noen konserter på campingscenen. Når jeg ser på programmet nå ringer navnene The Silver Rocket, Velour og The Magic Bullet Theory en bjelle, men det var tydeligvis middelmådig, eventuelt jeg for full/edru.

Onsdag: Sol. Varmt. Øl: Varmt. Vi startet med å gå en runde der jeg skremte folk med en liten tøyand som sa «kvakkvakkvakk» når man klemte på den. Topp underholdning. Formen var etterhvert stigende. Anda var en suksess foran campingscenen. Siden jeg hadde satt meg som mål å se alt som var fra Japan og Island, så vi Ske, som var dårlig. Sgt. Petter var tidvis veldig bra.

Senere på kvelden var det tid for nok en hoilete runde. Jeg husker at jeg lo ekstremt mye. Bjørnar Borg og jeg brukte delebilmetoden på to svenske jenter. Metoden går som følger: Man tar to jenter med noen ting som er bra, og noen ting som ikke er så bra, teiper dem sammen og vips, så har man én topp fungerende jente. På ett eller annet tidpunkt her hadde jeg en diskusjon med en svenske som jeg i ettertid ser at var en kopi av en scene i Fight Club. Vi fant ut at ingen av oss hadde vært i slåsskamp siden barneskolen og at man egentlig trolig har godt av et par slag i trynet en gang i mellom (sa militærnekteren). Under kontrollerte forhold slo vi hverandre i ansiktet annenhver gang, vekselvis med knyttet og flat hånd, og med stigende styrke. Det var adrenalin.

Torsdag: Form: Utopp. Litt vondt i ansiktet, men først og fremst var hodeskallen alt for trang. Jeg satt i grunnen i skyggen hele dagen og drakk frokost og håpet at formen skulle bedre seg til The Polyphonic Spree. Jeg mener å huske at jeg klarte det.

The Polyphonic Spree var ekstremt morsomt å se på. Jeg har sett en harpist headbange, et valthorn hoppe opp og ned og et kor på en blanding av syre og speed. Musikken var litt grøtete, grunnet at det er vanskelig å stille livelyd når man har rundt 35 lydkilder, men egentlig var det vel bra. Interpol var skikkelig veldig ordentlig tøft. Andre som var på konserten klagde litt på lyden og Even var litt irritert over at et sånt band hadde Pantera-trommelyd, men jeg synes det var bare gull. The String Cheese Incident så vi litt av på grunn av navnet, men det var bare ræl.

Metallica var litt middelmådig i mine ører, selv om de fleste andre elsket det. Omtrent midtveis var kroppen min i ferd med å kollapse, så da gikk jeg tilbake i campen. Det rare var at der var det ganske fin lyd av konserten, pluss at vi så fyrverkeriet. Litt lavt var det riktignok, men siden absolutt alle andre var på konserten var det helt tyst rundt oss.

Merkelig nok var det bare litt sitting og drikking under kontrollerte omstendigheter som skulle til, så var kroppen tilbake i Roskilde-form. Vi gjorde ett eller annet, og jeg tror vi snakket en del svensk, men jeg kom meg nok i seng rundt 3. Jeg orket ikke enda en morgen inne i badstuteltet, så jeg la meg i partyteltet. Det var ingen dum idé.

Fredag: Frokost: Øl og vann. Jeg tror jeg måtte ta litt vare på kroppen min denne formiddagen. Så jeg tok det ganske rolig frem til konsertene. Doves var skikkelig fint. Saïan Supa Crew var jævlig gode. Turboneger var ganske tøft, men ganske populistisk. Men det er litt tøft at de får rundt 15 000 til å skrike at de har ereksjon når det sannsynligvis bare er én eller to som faktisk har det, og de er av de få som ikke skriker. The Delgados var også veldig bra. Det er noe med jenter med Telecastere. Sigur Rós var ren hypnose. Helt fantastisk. Den gikk konserten på Betong en høy gang, delvis fordi de spilte låtene tidvis ganske annerledes fra slik de er på plata. Fordi jeg møtte en full kamerat med noen søte venninner dro jeg på Kaizers også. Det var ganske morsomt, men en mil unna konserten i fjor, ikke uventet. Det ble rapportert om at Cato Salsa var knall, men det var jo egentlig ingen overraskelse for meg.

Kvelden husker jeg ikke stort av, det lille som var igjen av den, men det må jo nevnes at Stian, som måtte jobbe og ikke kunne komme før fredag kveld, brukte omtrent fire timer fra ankomst til han måttte tas hånd om av Røde Kors. Faktisk ble han oppsøkt av Røde Kors.

Lørdag: Besøk av noen ordentlige fyllefanter (Godtlieb og sånn) tidlig på morgenen. Dum som jeg var holdt jeg deres tempo. Det innebar mye øl, glovarm Hot & Sweet og nedprioritering av Christian Kjellvander, De La Soul, Xploding Plastix, Melvins og Lemon Jelly, som jeg i utgangspunktet kunne tenkt meg å se. Vi dro på Tomahawk, men jeg er ikke noe stor fan, og holdt på å sovne på gresset utenfor, hvor det i tillegg var elendig lyd, så jeg dro hjem og sov noen timer.

Til tross for litt startvansker, klarte jeg å komme meg opp til Salvatore. Det var litt kjedelig. Mye av dette er nok fordi de ikke passer så godt på festival. Monotoni og droning fenger ikke når man er skikkelig sliten. Men jeg har jo sett knallkonserter med Salvatore før, så det gjorde ikke så mye. Jeg så litt Cardigans som var helt ålreit, før jeg dro på en jævlig sprø konsert. Electric Eel Shock (japanere, må vite) kom inn på scenen med en naken trommis som spilte med to trommestikker i hver hånd. Det var utrolig tøft. Hvis jeg skal karakterisere musikken må det bli noe sånt som garasje-metall. Og de var så gærne som jeg mistenker at bare japanere kan være.

Etterpå var haraballet løs. Det skjedde jævlig mye, med det mest bemerkelsesverdige var kanskje at jeg stjal en del. Jeg stjal:
¤ En ølbong. Jeg mente at vi trengte den i campen, men først og fremst ble den brukt som trompet.
¤ En rosa gummistøvel.
¤ En flaske med litt Whisky, som jeg bytta bort mot en øl.
¤ Noen batterier, som var det jeg var ute etter.
¤ Gaffa-teip.

Queens Of The Stone Age var ganske bra, men det blir litt kjedelig på en så stor scene når de bare står der og er steine. Bonnie «Prince» Billy var kjempefint, med både omarrangerte Master And Everyone-låter og gamle favoritter som Horses, New Partner og selvfølgelig I See A Darkness. Björk var også en veldig god konsert. Under fyrverkeriet var jeg han 5-åringen som for første gang får lov til å være oppe til 12 på nyttårsaften. Jeg bare sto og måpte. Isobel var frysninger på ryggen.

Utover natten ble det mye gitarspilling for ukjente svensker. Jeg spilte Radiohead, Neil Young og faktisk noen egne låter på oppfordring. Jeg ble også sittende å diskutere hvordan Göran Persson hadde gitt bort Skåne i bytte mot Finnmark et par dager i forveien og annet ræl. Det ble nok en alt for sen natt, selv om jeg visste at jeg måtte være i Køben før 11.


				*Rosky* *Noe for seg selv*



	Home \| [nyheter] \| [rollelista] \| [05] \| [04] \| [03] \| [02] \| [01] \| [00] \| [99] \| [gjestebok]


		Alle mulige forbehold tas om at jeg blander sammen dager, band, folk, steder og tilstander. Mandag morgen kjørte vi ned. Tre biler i kolonne, noe som egentlig var en god idé men som ble litt vanskelig ettersom den ene bilen var en Lada og jeg kjøre feil omtrent en halv kilometer etter Helsingør. Vi ankom festivalcampen i 17-tida, men det var en stor nedtur da vi oppdaget at campingen var stappfull allerede da, og den vanlige plassen var tatt. Vi måtte gå jævlig langt av gårde for å finne en plass av respektabel størrelse. Heldigvis fikk vi opp teltene rett før regnet satte inn. Men ettersom jeg ikke var med å sette opp noe telt, fant jeg ut (idiot) at det var min oppgave å kjøpe noen kasser øl. I plaskregn. Med Aftenposten-tralla vi stjal med oss. Men som viste seg å ha et gåent hjul og som dermed var et helvete å trille. Det var vått og tungt. Men det gikk. Vel tilbake i campen dreit jeg i å skifte og bestemte meg heller for å finne Roskilde-formen med bøtting av øl. Alt ble uklart etter en liten stund. Det eneste jeg vet er at jeg på ett eller annet tidspunkt sjanglet så mye på en pissetur at jeg rett og slett sjanglet inn i teltet. Tirsdag. Frokost: Øl. Form: Stigende. Frodo, Jens og jeg hoilet over på østsiden av campingen for å se litt på den. Først snublet vi inn i boden der man kunne lage kunst og tegne og sånn. Siden jeg er latterlig dårlig til å tegne og egentlig synes det var mye dritt folk holdt på med der, gikk jeg heller løs med gladpack. Gladpack-belte. Øl gladpacket fast i hånda. Avsperring av et område med gladpack. Diverse. I boden ved siden av kunne man lage flagg. Topp. Vi lagde ett med den klingende påskriften «tåTa» som ble skikkelig stygt. Omtrent halvveis i prosessen bestemte vi oss for å lage det så stygt vi kunne. Suksess. Vi ble invitert med i parade (selv om man sikkert ikke trengte være invitert), ettersom det var det styggeste de hadde sett. Mer kunst. Denne gang sølvpapir. Hjelm og briller ble påsatt Jens (med litt bytting med Frode), hvorpå han gikk og var med på litt dansk folkedans, og introduserte seg som Bjørnar Borg, den ukjente broren til Bjørn som ikke var noe særlig i tennis. Opptil flere øl ble gladpacket til hånda i mellomtiden. Flagget falt fra hverandre et par ganger i vinden, men vi klarte å lappe det sammen igjen. Jeg tror vi så noen konserter på campingscenen. Når jeg ser på programmet nå ringer navnene The Silver Rocket, Velour og The Magic Bullet Theory en bjelle, men det var tydeligvis middelmådig, eventuelt jeg for full/edru. Onsdag: Sol. Varmt. Øl: Varmt. Vi startet med å gå en runde der jeg skremte folk med en liten tøyand som sa «kvakkvakkvakk» når man klemte på den. Topp underholdning. Formen var etterhvert stigende. Anda var en suksess foran campingscenen. Siden jeg hadde satt meg som mål å se alt som var fra Japan og Island, så vi Ske, som var dårlig. Sgt. Petter var tidvis veldig bra. Senere på kvelden var det tid for nok en hoilete runde. Jeg husker at jeg lo ekstremt mye. Bjørnar Borg og jeg brukte delebilmetoden på to svenske jenter. Metoden går som følger: Man tar to jenter med noen ting som er bra, og noen ting som ikke er så bra, teiper dem sammen og vips, så har man én topp fungerende jente. På ett eller annet tidpunkt her hadde jeg en diskusjon med en svenske som jeg i ettertid ser at var en kopi av en scene i Fight Club. Vi fant ut at ingen av oss hadde vært i slåsskamp siden barneskolen og at man egentlig trolig har godt av et par slag i trynet en gang i mellom (sa militærnekteren). Under kontrollerte forhold slo vi hverandre i ansiktet annenhver gang, vekselvis med knyttet og flat hånd, og med stigende styrke. Det var adrenalin. Torsdag: Form: Utopp. Litt vondt i ansiktet, men først og fremst var hodeskallen alt for trang. Jeg satt i grunnen i skyggen hele dagen og drakk frokost og håpet at formen skulle bedre seg til The Polyphonic Spree. Jeg mener å huske at jeg klarte det. The Polyphonic Spree var ekstremt morsomt å se på. Jeg har sett en harpist headbange, et valthorn hoppe opp og ned og et kor på en blanding av syre og speed. Musikken var litt grøtete, grunnet at det er vanskelig å stille livelyd når man har rundt 35 lydkilder, men egentlig var det vel bra. Interpol var skikkelig veldig ordentlig tøft. Andre som var på konserten klagde litt på lyden og Even var litt irritert over at et sånt band hadde Pantera-trommelyd, men jeg synes det var bare gull. The String Cheese Incident så vi litt av på grunn av navnet, men det var bare ræl. Metallica var litt middelmådig i mine ører, selv om de fleste andre elsket det. Omtrent midtveis var kroppen min i ferd med å kollapse, så da gikk jeg tilbake i campen. Det rare var at der var det ganske fin lyd av konserten, pluss at vi så fyrverkeriet. Litt lavt var det riktignok, men siden absolutt alle andre var på konserten var det helt tyst rundt oss. Merkelig nok var det bare litt sitting og drikking under kontrollerte omstendigheter som skulle til, så var kroppen tilbake i Roskilde-form. Vi gjorde ett eller annet, og jeg tror vi snakket en del svensk, men jeg kom meg nok i seng rundt 3. Jeg orket ikke enda en morgen inne i badstuteltet, så jeg la meg i partyteltet. Det var ingen dum idé. Fredag: Frokost: Øl og vann. Jeg tror jeg måtte ta litt vare på kroppen min denne formiddagen. Så jeg tok det ganske rolig frem til konsertene. Doves var skikkelig fint. Saïan Supa Crew var jævlig gode. Turboneger var ganske tøft, men ganske populistisk. Men det er litt tøft at de får rundt 15 000 til å skrike at de har ereksjon når det sannsynligvis bare er én eller to som faktisk har det, og de er av de få som ikke skriker. The Delgados var også veldig bra. Det er noe med jenter med Telecastere. Sigur Rós var ren hypnose. Helt fantastisk. Den gikk konserten på Betong en høy gang, delvis fordi de spilte låtene tidvis ganske annerledes fra slik de er på plata. Fordi jeg møtte en full kamerat med noen søte venninner dro jeg på Kaizers også. Det var ganske morsomt, men en mil unna konserten i fjor, ikke uventet. Det ble rapportert om at Cato Salsa var knall, men det var jo egentlig ingen overraskelse for meg. Kvelden husker jeg ikke stort av, det lille som var igjen av den, men det må jo nevnes at Stian, som måtte jobbe og ikke kunne komme før fredag kveld, brukte omtrent fire timer fra ankomst til han måttte tas hånd om av Røde Kors. Faktisk ble han oppsøkt av Røde Kors. Lørdag: Besøk av noen ordentlige fyllefanter (Godtlieb og sånn) tidlig på morgenen. Dum som jeg var holdt jeg deres tempo. Det innebar mye øl, glovarm Hot & Sweet og nedprioritering av Christian Kjellvander, De La Soul, Xploding Plastix, Melvins og Lemon Jelly, som jeg i utgangspunktet kunne tenkt meg å se. Vi dro på Tomahawk, men jeg er ikke noe stor fan, og holdt på å sovne på gresset utenfor, hvor det i tillegg var elendig lyd, så jeg dro hjem og sov noen timer. Til tross for litt startvansker, klarte jeg å komme meg opp til Salvatore. Det var litt kjedelig. Mye av dette er nok fordi de ikke passer så godt på festival. Monotoni og droning fenger ikke når man er skikkelig sliten. Men jeg har jo sett knallkonserter med Salvatore før, så det gjorde ikke så mye. Jeg så litt Cardigans som var helt ålreit, før jeg dro på en jævlig sprø konsert. Electric Eel Shock (japanere, må vite) kom inn på scenen med en naken trommis som spilte med to trommestikker i hver hånd. Det var utrolig tøft. Hvis jeg skal karakterisere musikken må det bli noe sånt som garasje-metall. Og de var så gærne som jeg mistenker at bare japanere kan være. Etterpå var haraballet løs. Det skjedde jævlig mye, med det mest bemerkelsesverdige var kanskje at jeg stjal en del. Jeg stjal: ¤ En ølbong. Jeg mente at vi trengte den i campen, men først og fremst ble den brukt som trompet. ¤ En rosa gummistøvel. ¤ En flaske med litt Whisky, som jeg bytta bort mot en øl. ¤ Noen batterier, som var det jeg var ute etter. ¤ Gaffa-teip. Da jeg var tilbake i campen hadde sola og de fleste andre stått opp, mens jeg fortsatt var ravende drita. Jeg sovnet visst i stolen, noe som er behørig dokumentert på bilde. Søndag. Jeg begynner å skjønne hvordan alkisene i parken har det. Det er den neste ølen som er det viktigste, og man kommer inn i en jævlig treig rytme. Queens Of The Stone Age var ganske bra, men det blir litt kjedelig på en så stor scene når de bare står der og er steine. Bonnie «Prince» Billy var kjempefint, med både omarrangerte Master And Everyone-låter og gamle favoritter som Horses, New Partner og selvfølgelig I See A Darkness. Björk var også en veldig god konsert. Under fyrverkeriet var jeg han 5-åringen som for første gang får lov til å være oppe til 12 på nyttårsaften. Jeg bare sto og måpte. Isobel var frysninger på ryggen. Utover natten ble det mye gitarspilling for ukjente svensker. Jeg spilte Radiohead, Neil Young og faktisk noen egne låter på oppfordring. Jeg ble også sittende å diskutere hvordan Göran Persson hadde gitt bort Skåne i bytte mot Finnmark et par dager i forveien og annet ræl. Det ble nok en alt for sen natt, selv om jeg visste at jeg måtte være i Køben før 11. Roskilde er noe for seg selv. Morten Krane, 27. juli 2003